Follow your dreams, they might come true

Jeg kan si med en gang at det siste ret har vrt det beste ret i mitt liv.

N er det over 3 mneder siden jeg postet mitt siste innlegg og siden jeg kom hjem fra USA. Jeg har allerede begynt p skolen og livet har gtt tilbake til den travle og normale hverdagen. Det fles ikke engang ut som at jeg har vrt borte i et eneste sekund. Men det er jo ikke helt riktig.

Jeg merker det ikke s godt selv, men vet veldig godt at jeg ikke er den samme personen som fr. Men det er s vanskelig sette ord p det. Det er utrolig vanskelig.

Det gjr meg hvertfall veldig stolt vite at jeg klarte meg et helt r borte. Jeg lrte s utrolig mye og er glad jeg kan se tilbake p det og smile av alle de gode minnene.

En annen ting jeg er sjeleglad for, er bloggen min. Jeg fikk ikke bare delt min amerikanske hverdag med dere, men n har jeg muligheten til g tilbake til arkivet og lese litt selv ogs. For til tider er det vanskelig huske absolutt alt jeg gjorde, fordi det var s mye.

Tiden gr alt for fort,

Takk for alt. Takk til alle. Takk til meg selv.

Men n er det er ikke s mye si lengre. Jeg er helt tom for ord.

Og slik ble jeg voksen

Sometimes you have to die a little on the inside first in order to be reborn and rise again as a stronger, smarter version of yourself.



Definisjonen av vre voksen, er i flge Wikipedia "en person som blir regnet som fullt utvokst og klar til delta i samfunnet, for eksempel gjennom arbeidsliv, ekteskap, konomisk ansvar og politisk deltagelse".Men jeg har funnet min egen definisjon av voksen.

Hva som er skrevet i kursiv i dette innlegget kommer fra hva jeg skrev ned p notatene mine p iPoden min i lpet av ret. Det har vrt veldig nyttig f ut flelsene mine, og kunne lese senere hvor mye alt har endret seg.


Det gr ikke en eneste dag her, uten at jeg tenker p hvordan det blir komme hjem. Hjem til fine Norge. Hjem til mamma og pappa som jeg savner. Hjem til vennene mine som jeg har lengtet etter mte. Hjem til rommet mitt, som fortsatt er preget av de rosa veggene jeg nsket som 5 ring.Hjem til det normale livet.

Jeg kunne aldri si hundre prosent hvordan det skulle bli bli en utvekslingsstudent, nettopp fordi jeg hadde levd 16 r p samme sted. Lite visste jeg hva verden hadde tilby, eller bedre sagt: USA, Wisconsin.

Alt skjedde ganske fort. Jeg fikk vite hvor jeg skulle bo, kun 6 dager fr jeg faktisk reiste. Det var en telefonsamtale jeg hadde ventet nrmere 10 mneder p f, og endelig fikk jeg den.Jeg skulle n forlate "redet" mitt til fordel for USA, oggjre meg klar til reise ut p eventyret som skulle endre livet mitt.

si hade til vennene mine og familien min p flyplassen var ikke s vanskelig som jeg trudde. Det var overraskende nok, ingen trer innblandet fra min side; kun en flelse av lykke at jeg etter s mange r, endelig skulle f drmmen min oppfylt. Jeg kunne bare ikke innse at det var min tur, men jeg visste at det som var i vente, var et r jeg sent skulle glemme. Jeg skulle ogs komme hjem igjen til slutt.

De frste dagene nr jeg oppholdet meg i New York m vre bde de beste, men ogs verste dagene i mitt liv. Jeg har lenge lengtet etter bli selvstendig, og selvflgelig flte jeg meg det nr jeg inns hva jeg hadde kastet meg uti. Jeg var overbevist om at ingenting skulle delegge det.

Men jeg skal ikke skjule noe som helst - jeg hadde ikke s mange "venner" p turen i NY. Det var bare ingen jeg klikket helt godt sammen med, utenom en jente, men som dro en dag tidligere enn alle oss andre. S jeg ble for det meste sittende p bussen alene, hvor jeg mtte kjempe for holde trene inne. Det var en ny, skremmende og ukjent flelse som hadde sniket seg innp meg, og jeg ville ikke annet enn ta neste fly hjem igjen. Denne planen om dra p utveksling fltes ikke s "fantastiske" som den hadde gjort tidligere.


30 august 2013: Ingen vil fremst som svak. Jeg er ingen unntak. Jeg gr igjennom en hjemmelengsel n. Dette jeg er p kalles en Soft Landing Camp, men det fles ikke snn i det hele tatt. Jeg fler meg alene og redd, til tross for at jeg befinner meg i drmmebyen New York. Hjemmelengsel har jeg aldri hatt og tenkte egentlig ikke p at det ville bli noe problem. Der tok jeg veldig feil. Allerede gtt 1 dag og her holder jeg p grte p pen gate. Jeg skjnner ikke hvordan jeg skal overleve i 10 mneder uten mamma, pappa, og alle vennene mine.


Men jeg tenkte litt mer p det og bleoverbevist om at det var ment for meg reise. Jeg mtte bare kjempe meg igjennom de tunge tidene, for fullfre hva jeg hadde begynt.

...Jeg vet samtidig at jeg m skjerpe meg. Dette er drmmen min. Dette har jeg dedikert mer tid til en noe annet. "Det gr over. Det er bare midlertidig. Dette skal bli et fantastisk r" repeterer jeg i hodet. Jeg er overveldet med flelser; lykkelig fordi jeg endelig er her. Ulykkelig fordi jeg savner hjemme. Det er mange nye inntrykk og opplevelser. Og jeg prver samtidig innse hva jeg gjr. Alt er bare s uvirkelig. Som en drm. Bare at denne er ekte.



ret mitt her i Wisconsin har ikke vrt smertefritt, men det tenker jeg ikke s mye p nr jeg tenker tilbake p alle opplevelsene, og la oss ikke glemme de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med.Jeg har blitt en mer sosial person, fordi om jeg klarer snakke med en fremmed p engelsk, burde jeg vel kunne snakke til alle p norsk ogs? Jeg har lrt at alt er midlertidig, ingenting varer, og at avstand ikke teller. For jeg vet at nr jeg kommer hjem, kommer alt til vre slik det var som nr jeg dro - bare med en ny Kiwi butikk p Auli, noen nye kjrestepar og kanskje noen nye innstilte togtider.

N har det gtt nesten 9 mneder siden jeg sist hadde norsk melk, og jeg er enkelt sagt ikke den helt samme jenta som hun som tok det store skrittet flyttet frivillig til et ukjent land. Jeg er endelig myndig, har litt lengre hr og ftt noen ekstra fflekker, men jeg lover dere, humoren min er den samme. Jeg har ftt noen "reality checks", blitt en stolt og patriotisk nordmann, og klarer ikke vente til komme hjem til vanilje kesam, frikl og ...frihet.

Nr jeg setter foten min p norsk jord om ikke lenge, vil det vre mitt siste skritt som ung, og frste skritt som voksen: for jeg har vokst p denne opplevelsen, dette eventyret i USA. Jeg m faktisk begynne tenke p det finne meg en jobb? Det sier jeg bde lettet og trist, for ingen vil vokse opp. Men samtidig har jeg alltid sett frem til den dagen jeg kan vise alle, og spesielt meg selv, at jeg kan vre en selvstendig og voksen kvinne.


28 august 2013 var jeg ung, og hodet mitt fylt med forventninger, hp og spenning. Lite visste jeg hva som kom i vente.Sakte men sikkert, vokste jeg av erfaringer og opplevelser p det mtte bygge et nytt nettverk av venner, og et nytt amerikanskliv - akkurat hva jeg hpet p nr jeg bestemte meg for reise p utveksling.Men n er utvekslingsret mitt snart over, og jeg er (nesten) klar til komme hjem.Jeg er klar til avslutte et viktig kapittel i livet mitt, og begynne p et nytt ogspennendeet, som voksen.

Som jeg nevnte tidligere, alt er midlertidig, og det kan ha sine fordeler og ulemper. Men ta vare p hvert eneste sekund, for om det ikke er bra, vil det alltid ordne seg tilslutt. Det vet jeg.

7 september 2013: Jeg str p egne bein i det ukjente, bare 17 r gammel. Jeg skal love meg selv at jeg skal aldri g igjennom dette igjen. Det har bare gtt 1 uke og 3 dager siden jeg s foreldrene mine sist, og jeg klarer ikke vente til jeg ser dem om 280 dager da de vil st p Gardermoen hjemme i Norge for hente meg.
Det er skremmende hre antall dager, men jeg skal klare det. For sannheten er, det har aldri gjort s vondt. Men jeg vet de kommer til vre der nr jeg reiser hjem. Det er alt som teller.

267 dager senere sitter jeg med et smil p munnen og sier stolt "Jeg klarte det".

- Aina Rambjrg

Only two more weeks

Tenkte jeg skulle gi et lite livstegn fra meg ettersom det er et par uker siden jeg blogget sist.

Det merkes godt at det begynner g mot slutten her. I gr var min siste "normale" skoledag, for neste uke har vi bare finals, og graduation p lrdagen etter. Det er helt utrolig vite at jeg har kommet s langt.

Jeg tror jeg led av en ekstrem vinterdepresjon i r, for n i den siste uken nr det har vrt oppe i 30 grader har jeg ikke gjort annet enn smile. Det har vrt helt fantastisk, dere aner ikke! S jeg skal ikke skjule at p track practicene har det ikke vrt mye trening, men heller tanning nr coach ikke er til stedet (beklager for s mange engelske ord i en setning, tror vi alle vet at norsken er ikke helt p plass).

I dag hadde vi en early release day, og fikk rbkene vre. S vi gjorde ikke stort annet enn sitte ute for nyte sola mens vi skrev hilsener til hverandre. Etter practice s vi p en baseball kamp fr jeg, Mona, Anna, Liv, Hanna, Pihla og Caitlyn dro til Taco Bell for spise, etterfulgt av en is p Dairy Queen. Kjpte forresten en 12 pack med tacos for ..13 dollar? Spiste ikke hele selv s klart, selvom det er fult mulig for en som meg.


Men savnet etter iskrem er enkelt sagt ikke like hyt p lista, enn det vennene miner her er.
Mesteparten av menneskene jeg har mtt de siste 9 mnedene vil jeg nok med et tungt hjerte, aldri se igjen. Men s har jeg de f, internasjonale vennene mine - fra Danmark, Tyskland, Finland, Sverige, Brasil, USA, Spania og Norge. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjre uten dem i hverdagen min, for det er i bunn og grunn de som har gjort dette til et fantastisk bra r.

Men om dere er bitte litt nysgjerrige p hva jeg har gjort i det siste, og mindre interessert i lese om mine "reflekterende tanker" (jeg vet jeg er lei), er det bare bla nedover.

Track meets:

17 mai parade i Westby, en norsk by 40 minutter unna:

Piknik med herlige mennesker:

I 7th hour p skolen leverer jeg og Pihla ut snacks til barneskolen (veldig ambisis p skolen vet dere):

N kommer jeg til vre i Washington DC om akkurat kun to uker......... Det er snart s jeg kan telle p fingrene mine hvor mange dager det er til jeg forlater Wisconsin. S jeg kan ikke love alt for mange oppdateringer i lpet av den tiden.

JEG ER SNART HJEMME?

Chicago

N har det gtt to uker siden forrige blogg innlegg, og mye har skjedd! Men skal n fokusere p den fantastiske Chicago turen jeg var p, fra torsdag til lrdag, sammen med de andre utvekslingstudentene.

Chicago er en nydelig by og jeg hper jeg kan reise tilbake senere. Det minnet meg litt om New York, bare med "litt" mindre mennesker. Vi brukte hele fredagen til g downtown for utforske byen litt, og vi dro selvflgelig til den kjente "The Bean" (hvor Channin Tatum giftet seg i filmen The Vow) og til Willis Tower som pleide vre verdens hyeste bygning.

For summere opp: det ble 3 dager med masse ging (og lping nr jeg hadde 10 minutter til shoppe, for finne en sekk), s jeg er helt utslitt. Men det var en av de beste dagene jeg har hatt, nettopp fordi jeg fikk vre med en gjeng fantastiske mennesker, i en kjent storby.

Bilder sier mer enn tusen ord, so here we go:










For er herlig gjeng!! Kommer til savne dem s mye.

Goodbye Chicago... for now.

Madison

I dag hadde vi fri fra skolen (en dag med pskeferie jippi), s jeg, vertsmor, Kylie og Mona reiste inn til hovedstaten, Madison for utforske litt.

Det tok 2 timer kjre inn, hvor jeg har vrt 2 ganger fr - nr jeg kom til USA og nr jeg kom hjem fra Hawaii. Men jeg har var nok altfor trtt begge gangene til i det hele tatt g ut av bilen.

Frst dro vi til en bakeri absolutt alle europeere elsker, spesielt utvekslingstudenter: nemlig Clasen's European Bakery! Der har de alt for mye godt (belgisk sjokolade, kanelsnurrer, crossaints osv.) men det beste er nok utvalget avekteferske brd! Det er nok noe jeg virkelig savner fra Norge, for jeg hater det lyse "loffet" de kaller brd her i statene. Smaker absolutt ingenting :(


(Posere med et brd er nok den frste og siste gangen, men nr man frst finner paradis m man bare). Jeg fant ogs senere Jarlsbergost p et marked i byen.Ahh, skolelunsjen min skal bli luksus i noen uker fremover!!

Etterp dro vi p en 50 minutter lang tour til Wisconsin's State Capital, som faktisk er ganske lik en bygning som er i Washington DC (om ikke helt lik?).S her er et kleint obligatorisk poserings bilde med et tre foran det som skulle vre hovedpoenget med bildet.

Det var faktisk ikke s kjedelig som mange tror. Jeg har blitt veldig flink til huske rstall i det siste, som kan vre en god ting for fremtiden nr jeg skal vre med p Vil du bli millionr. Bygningen er den tredje som har blitt bygget, fordi den har blitt replaced en gang og andre gangen brente den ned. Den som str n ble bygget i 1906 og det tok hele 11 r fr den stod ferdig. Vrt mange viktige og historiske mennesker i samme bygning som meg. (Starstruck, nei, jo, kanskje).




Jeg og Mona fant oss ogs hvert vrt par av solbriller som sikkert gjorde oss til byen kuleste (utveksling)studenter. Ja, n har Madison et svrt college som vi kjrte forbi/igjennom medrundt 40-50 000 studenter. Vi kunne ikke dra hjem fr vi fikk prve iskremen deres. Det er sinnssykt mange "skoler" der, blant annet en meieri-linje, som alts har egne kuer til lage det. Fremtiden ser klar ut nr jeg vet folk vet hvordan man skal lage iskrem!


P veien hjem stoppet vi p en stor sko butikk. Jeg kjpte ingenting (kanskje like greit), men tyskeren fikk seg et par lpesko. S igjen, her har vi et nytt obligatorisk "jeg-har-ftt-nye-sko-s-jeg-poserer-utenfor-butikken-ved-kua"-bilde:

Og jeg s klart.... Veldig normal.

Thank you Marla, for taking us!


Hvordan har dagen deres vrt?

15.04.2014

Hjelpels. Fortapt. Alene. Forlatt.

I dette sekund sitter jeg i senga p rommet mitt, med et teppe rundt meg. Dren er lukket og jeg er alene med tankene mine. Det er ingen trer innblandet i denne saken, men jeg tror jeg allerede er "uttmt" fra fr.

Vet ikke hva jeg skal kalle det. Fler det blir litt feil kalle det hjemmelengsel, fordi det har alltid fltes verre enn hva det er n. Det er vel bare en dag hvor jeg ikke fler meg s veldig glad og jeg klarer ikke sette alle tankene mine i perspektiv.

Jeg er jo en person som trenger litt alene tid, men det er ikke alltid like bra. Dagen i dag fles ganske tung og deprimerende, og jeg vil bare hjem.

Jeg savner de sm tingene som sitte p hytta i regnvret, og spise god frokost med rundstykker og Jarlsbergost.

Jeg flte det ikke snn tidligere i dag, for dagene her gr somofteveldig bra nr jeg blir opptatt med skole og trening. Men s fort jeg kommer hjem ventes det snapchats fra venner i Norge, og bilder og statuser p facebook om hva som foregr - og siden jeg ikke har noe bedre gjre akkurat da kan jeg ikke annet enn pine meg selv med tanken p at jeg ikke fr vre med p alt.

Jeg skulle kanskje ikke tillatt meg selv se p alt det der, for dere aner ikke hvor hardt det er for meg. Det er hardt leve "to" liv p en gang. Det er slitsomt og vondt.

Det kan hende det bare er meg, men i det siste har jeg mistet mye kontakt med noen venner hjemme i Norge. Det fles som at de ikke bryr seg s mye lengre. Forventer ikke et "hei" hver eneste dag, men en gang i blant kunne vrt fint. Jeg vet det kan vre vanskelig for dem, nr jeg sitter her p andre siden av jordkloden, men helt rlig: vil det ikke i enden vre verst for meg?

Jeg vil bare ha en bekreftelse p at alt skal bli som fr nr jeg kommer hjem.

Er hjemme om 57 dager, men det fles som en evighet akkurat n.Hvorfor m jeg fle det snn, nr jeg ikke har s mye tid igjen her.Hvorfor?Det eneste som hjelper er egentlig f det ut her p bloggen, og hre p musikk.

Hper dere har en bedre dag enn meg. Det skal vel ikke s mye til.

You feel your strength in the experience of pain.
Jim Morrison

We all feel lost sometimes

Untitled | via Tumblr

Prom 2014

Prom er noe jeg har sett frem til i s lang tid, og desverre er det alt over n. Men jeg sitter igjen med mange gode minner, og ikke minst mange bilder fra den herlige kvelden!

P lrdag dro jeg til Lysianne rundt 1 tiden hvor huset var fult av parfyme, hrspray og sminke. Etter et par timer var vi alle klare for bilder fr vi kjrte videre til La Crosse for spise. Det ble ikke helt hva vi tenke for restauranten vi skulle p var full, s det ende med at vi reiste p et sted de hadde italiensk mat, og melk s klart.

P veien hjem til selve skolen, mtte vi "ske ly" p en bensinstasjon fordi det var s mye torden og lyn, og vi var i ferd med kjre inn i en storm hvor hagel kunne sprekke ruta (Amerikas ekstremvr). Vi kom oss heldigvis frem etterhvert og var klare til ta av de veldig ukomfortable skoene, for danse.

Nr de skulle annonsere hvem som var kongen og dronningen, hrte vi p Enchanted av Taylor Swift, og alt fltes bare som en uvirkelig drm. Men det var ekte, og det var fantastisk! Det er kvelder som dette jeg kom for oppleve.

Til tross for mye regn, ble det en vellykket kveld, med en morsom og herlig gjeng - tusen takk!

<3

Fish Friday

Hei igjen!

Jeg kom nettopp hjem fra en veldig koselig "friday fish"-middag p en lokal restaurant kalt Red Apple Inn sammen med vertsforeldrene mine og Liv. Det er leeenge siden jeg har hatt fisk, men var s utrolig godt, og n er jeg stappmett! Kan like gjerne nevne at jeg var den eneste som bestilte baked fish, ikke fried fish, og fikk min bestilling sist. Det var fordi mannen som lagde det viste ikke hvordan man lagde det, s han ga meg fried. Sier litt om hvor ofte folk bestiller det, haha.

I dag p skolen mtte jeg, Liv og Tessa (alle fra Norge) svare p sprsml om Norge for 6 klassinger. Vi fikk mange rare sprsml som "I saw pictures from Oslo that people bike and walk, why is that?, "I saw you had a lot of trees!?". M bare le, men det var ganske fint kunne svare p sprsml s yngre kan lre litt mer om hvordan ting fungerer rundt i verden.

Hadde mitt andre track meet i gr, men som var det frste som foregikk ute. Jeg lp 100 meters, shotput og disk. Er jo ganske ny p det, men hper p forbedre meg. Track m vre den beste sporten jeg har gjort her til n, fordi det ikke bare er lping (hehe), men man fr ogs mte s mange mennesker. I de siste dagene har vret vrt s fint, og i dag tror jeg gradestokken viste rundt 19-20 grader. Var med andre ord ganske varmt og deilig!

Over til noe som kanskje ikke er like gy: i gr var det tydeligvis en hendelse i "downtown" Gays Mills hvor noen var litt fulle, s hadde de en pistol og skyt en annen mann i hodet. Han overlevde, men har serise skader... Det fikk meg til innse at ting er ikke s veldig trygt her, og jeg er glad vi ikke har s mange med gevr hjemme i Norge. Helt rlig, det skjedde jo like ved hvor jeg bor? Er ganske skremmende tenke p.

N er vi allerede i april (hvor ble tiden av??) og i morgen har vi prom!!! Det er da jentene bruker snne stoore kjoler, og det er noe jeg har sett frem til helt siden jeg kom hit. Men jeg tror greia er at det er freshmen eller sophmores som bruker de store kjolene, s jeg har bare en lang og tynn en siden jeg er en junior. Det er ogs veldig dyrt, og jeg skal jo bare bruke den en gang (og jeg m ha plass i kofferten nr jeg reiser hjem, som allerede er et problem men klrne jeg har). Men skal nok bli veldig koselig, s gleder meg masse!



Om akkurat 2 mneder er jeg hjemme i Norge igjen. Er det ikke rart? Jeg gleder meg s utrolig mye, men igjen, jeg kommer aldri til "f tilbake mitt amerikanske tenrings liv". Det er mennesker jeg aldri kommer til se igjen. Jeg vil kun ha muligheten til reise p ferie hit, og det er ikke annet enn kjempe trist. Jeg har hatt det s braher, og det er snart slutt. Det er helt uvirkelig at den store drmmen jeg hadde om ta etutveksling sri USA, snart er over.

Jeg har faktisk glemt helt hvordan det er bo i Norge, for jeg har blitt s vandt til bo her. Jeg har ftt en fantastisk vertsfamilie som tok meg inn for 10 mneder. Jeg har ftt venner for livet. Jeg har med andre ord ftt en smak p den amerikanske hverdagen, opplevd s mye og lrt enda mer om meg selv. Kunne sikkert skrevet en bok om det hele.

Skal som sagt ta en dag om gangen, nyte tiden jeg har igjen, og samtidig vite at det ikke er lenge igjen til jeg ser alle mine kjre i Norge. Selv de sm ting, som snakke engelsk dagen lang eller lpe til hvert klasserom.

Nr jeg kommer hjem er jeg 18, og jeg kan vel egentlig si at "voksen" livet vil begynne. Ogs fordi jeg har vokst s mye p kun 7 mneder. Det er litt skremmende, men nr man ogs ikke har like mye frihet her, ser jeg frem til endelig kunne gjre det jeg vil. Og det starter med at jeg skal bruke hele sommeren p jobbe, og forhpentligvis kunne se tilbake p dette som den beste tiden i mitt liv.

We leave our countries being teenagers, and we come back being adults.

Jeg har sikkert sagt dette tusen ganger, men tiden min her har vrt fantastisk og lrerikt, og jeg angrer ikke et sekund p at jeg dro. Det kommer til bli en trefylt hjemreise, i viten at jeg aldri skal tilbake for g p skole. Men heldigvis har jeg blitt ganske rik p venner, bde fra USA og resten av verden, som jeg kommer til holde kontakt med resten av livet.



Dette er noe jeg skal stappe kofferten min med.

En filosofisk og tenkende Aina p den kule og gule amerikanske skolebussen. Flte det var obligatorisk p en innlegg som dette.

"Du skal elske din neste som deg selv"

" ta vare p seg selv innebrer bli bedre kjent med seg selv slik at en kan planlegge og styre livet sitt. Altfor mange lever uten ml og mening; de overlater til andre eller til tilfeldighetene velge for seg. "

Jeg fler at mange glemmer tenke p seg selv. Men om vi tenker over det er det viktigere enn mange ting. For vre i stand til ta vare p andre, m man kunne ta vare p seg selv. Frst da har vi frihet til velge og prioritere.

Mine 7 mneder her i statene har gjort meg til en helt ny person (slapp av, jeg har den samme gamle humoren). Siden jeg kom hit helt alene, uten kjenne noen andre enn meg selv kunne jeg ikke snu hodet mitt til andre mennesker. Istedenfor mtte jeg st p egne sterke bein. Og det har ikke hatt noe annet enn en positiv effekt.

Jeg smiler oftere enn jeg har gjort fr - og det av mange grunner. Jeg innser hvor bra livet mitt er, hvor heldig jeg som har den familien jeg har, bde i Norge og USA. Jeg har ftt muligheten til reise til et fremmed land, hvor jeg har blitt kjent med mange nye mennesker fra hele verden - men jeg ble ogs bedre kjent med meg selv.

Jeg vet n hvor mye jeg tler, og det er s mye mer enn hva jeg trudde var mulig.

Det har jo som sagt vrt en del drlige dager for meg hvor jeg har hatt veldig hjemmelengsel, hvor det fles som verden gr under. Det har vrt mange felte trer og tanker om reise hjem fordi jeg trudde ikke jeg skulle overleve psykisk sett. Men akkurat n som alt er bra, tenker jeg ikke p de drlige opplevelsene - alt de har gjort er ha formet meg til en sterkere person, som setter mer pris p livet. Jeg kan ikke si at det er annet enn en fantastisk flelse. Det gjr hverdagen s mye lettere.

"Love yourself, Like youself, Be happy with yourself" pinned with #Bazaart - www.bazaart.me

Tumblr

Jeg har lest at mange strir med selvtillitproblemer og et drlig forhold til seg selv. De synes ikke utseendet er som det skal vre, de synes ikke de fr til det de nsker, og de fler seg utilstrekkelige bde hjemme og p jobben. Som regel (desverre), stemmer deres oppfatning av seg selv drlig overens med det andre synes om dem.

Jeg pleide vre veldig sjenert. Men n som jeg m snakke engelsk hver eneste dag fler jeg at det ikke finnes noe jeg ikke kan gjre. Det har bare vrt noe jeg mtte hoppe i nr jeg kom til USA.

Jeg har hatt presentasjoner p skolen, p engelsk s klart, s nr jeg kommer hjem m jo det ha en presentasjon p norsk vre lett som bare det? Og jeg er bare 18 r?Det gjr meg s glad tenke p. For alle pengene, og all jobben jeg har gjort for reise p et utvekslings-r har virkelig gjort seg. Jeg fler meg bedre, bde psykisk og fysisk. Det er ogs noe som vil vare livet ut.

Skulle bare nske 14 r gamle Aina kunne se dette, slik at jeg kunne lrt dette tidligere. For fr hadde jeg virkelig problemer med i det hele tatt like den personen jeg var. Men bedre sent enn aldri?Jeg kan endelig se meg selv i speilet, uten skamme meg. Jeg er Aina, og jeg er stolt over meg selv.Klarer du si det ogs?


"Never be ashamed of yourself. Because you are born into the skin. You can scar it, stretch it, burn it, mark it, tan it, peel it. But you are always in it, so you might as well learn to love it."

Blir s imponert av meg selv, bare av se hva jeg har skrevet n. Hvordan er det mulig at norsken min er bedre enn noen gang, nr jeg ikke har bodd i Norge p over et halv r?Jeg tror "inspirasjonen" min til skrive dette innlegget er etter joggeturen jeg hadde i morges, nr jeg var helt alene, omringet av musikk og natur. Det kan virkelig gjre en forskjell ta litt tid til seg selv.

S husk: I lpet av livet vil du mte s mange mennesker, som kommer og gr. Men du vilalltidha deg selv. Og hva er ikke bedre enn elske deg selv for den du er, enn lpe til alle andre i desperat nd til bli elsket?

Aina

Nothing beats running

I dag stod jeg opp halv 9(!!!!), spiste litt nonstop og fant ut at det var en perfekt dag til g p en tur. Men som den lpeglade jenta jeg er (nr ingen er rundt), ble det til en joggetur. Herregud s godt endelig f litt god og frisk luft. Ingenting fles bedre.Kjenner jeg har savnet den tiden jeg har med meg selv, alene ute, med god musikk. Ingenting slr det!




Senere p dagen dro vi til Cassville for dra p et bryllup.. p en bar! Ja, det er jo Wisconsin... Fr meg hvertfall til se frem til en dag jeg skal gifte meg. Men nummer en er vel kanskje finne seg en mann frst?

I lpet av dagen fikk jeg ogsen veldig trist snapp fra pappa :(

Peace out

"Cowgirl"

Forrige helg var jeg jo p The mall of america der fikk jeg mte min kjre Charyl, som er min pappas tremenning. Har som sagt aldri mtt henne fr, og fikk frst vite at vi hadde slektninger i USA i september i fjor.Var ikke annet enn kjempekoselig! Hun er den steste og snilleste kvinnen jeg har mtt, og jeg hper jeg kan beske henne i Mankato fr jeg reiser hjem. Er s takknemlig for den fine familien jeg har!!!

Sndagen i gr dro jeg og familien min ut for spise lunsj sammen med Courtney og "grandma" Doris. Senere p kvelden fikk jeg vre med Kylie p en grd hvor jeg fikk prve melke en ku. Tror det gjorde prikken over i'en: jeg ble med andre ord en ekte Wisconsin "cow"girl!





Ellers er track sesongen godt i gang! Det er mye lping s klart, men jeg klager ikke p litt ekstra trening ute n som vren nrmer seg.

Om to uker er det prom, om en mned er det tur til Chicago, om 2 mneder er det graduation, og jeg reiser hjem i juni! Tiden flyr, men jeg kan ikke annet enn glede meg til alt som skal skje :) I dag fikk jeg en pakke fra ssteren min som inneholdt (lilla)pskeegg og nonstop. Ahh!! Skal kose meg med det fr jeg fr full tilgang til det hjemme (som kanskje ikke er s bra haha).

"Lengtar heim"

Denne sangen fr meg i s godt humr. Masfjorden er den fineste plassen jeg vet om, og jeg har ikke ord p hvor mye jeg gleder meg til tilbringe hele sommerferien min der

"Det e helg inni Masfjorden og alla lengtar heim"

Her et det to bilder av Rambjrg, med utsikt fra hytta vr. Er det ikke fint?Grden nedenfor er stedet pappa vokste opp, og hvor besteforeldrene mine bor.


Foto: Kjell Rambjrg

Minnesota next

Hey guys,

Om noen timer skal jeg til Minnesota. Jeg og vmor har booket et hotell like ved The Mall Of America, s vi kan f vre der hele dagen i morgen. Den beste delen er kanskje at jeg skal mte en dame som heter Charyl. Har aldri mtt henne fr, men hun er i familien min - pappa's tremenning.Tror dette blir min siste "sjanse" til shoppe bigtime fr jeg reiser hjem (billige Amerika♥), for jeg har s mange planer fremover at jeg vil ikke f tid til g ut shoppe.

Jeg og vertsmor har ogs begynt snakke om "ferien" vr, tiden etter skolen er over og fr jeg reiser hjem. Det var frst snakk om Las Vegas, men det blir litt for dyrt akkurat n. S vi snakket litt om enten dra opp til en vannpark i Wisconsin eller til South Dakota til Mount Rushmore?

Snen har nesten smeltet vekk, og det begynner bli litt varmere ute - som fr meg i godt humr!! Herregud som jeg savner varmen

Hadde ogs en vellykket bursdagsfeiring forrige sndag - ble veldig internasjonalt med folk fra bde Norge, Svergie, Danmark, Tyskland, Spania, Thailand, USA og Brasil. S glad jeg kjenner s mange fine mennesker!





Ha en fin helg - snakkes!

Time flies, and we all grow up

Jeg tror neppe mamma og pappa forestilte seg at jeg skulle bo her i Wisconsin, 18 r etter at jeg ble fdt.Nei, det var nok det siste de ville tenkt p etter tvillinglykken de hadde da.

Jeg hadde heller aldri trudd det - at jeg ikke skulle vre hjemme p bursdagen min. 18 rs burdagen min som indikerer at jeg er myndig. At jeg er voksen.

Det er litt rart, men jeg fler meg faktisk voksen n. Jeg er selvstendig, og n toppen p kransekaka: jeg er 18! Det har alltidvrt noe jeg trudde ikke var mulig. Jeg forestilte meg at jeg aldri ville "rekke" opp til den alderen. Men her er jeg da. 18 r. Myndig.



I gr var en lang dag. Vi hadde vre to siste teaterforestillinger, og nr vi var ferdig klokka 10 mtte vi rydde frem til klokken 12. Nr klokka var 12 sang alle happy birthday til meg, og herregud s glad jeg ble. Men like etterp kom trene. Noen ganger blir det bare litt for mye. Heldigvis har jeg noen fantastiske veninner som fikk meg til smile og le igjen. Hva skulle jeg gjort uten dem?

Tvillinghjertet blr i dag. Savner s klart mest sstere min, fordi vi har alltid vrt sammen p bursdagen vr. Fr nsket jeg alltid at jeg kunne f en bursdag helt alene, og n har jeg det - men jeg fler ingen lykke.
Mtte du ha en fantastisk dag uten meg!


En tanke som streifet meg her om dagen er at dra p utveksling kan bli et gaaanske bra r.. enn s lenge du ikke feirer jul eller bursdag (eller andre tradisjoner). For det er som regel p de dagene du skulle nske du var hjemme.. Men n har jeg ikke flere slike tradisjoner og dager fr jeg reiser hjem, s blir veldig lettet vite at jeg har kommet meg igjenom det vrste. Og jeg blir veldig stolt over meg selv. Veldig stolt.

Og som pappa sa: alderen har ingenting si, jeg kommer alltid til vre mamma og pappa's lille jente. Tusen takk for alt dere har gjort for meg. Kunne ikke bedt om bedre foreldre enn dere

I dag jeg brukt dagen til rydde rommet mitt, svart p facebook gratulasjoner, skypet med familien og gjort klar til i kveld. Fr snart noen venner over p besk for ha en liten bursdagsfeiring, som sikker blir veldig koselig!

Peace out - birthday girl

As we grow up, we learn that even the one person that wasn't supposed to ever let you down probably will. You will have your heart broken probably more than once and it's harder every time. You'll break hearts too, so remember how it felt when yours was broken. You'll fight with your best friend. You'll blame a new love for things an old one did. You'll cry because time is passing too fast, and you'll eventually lose someone you love. So take too many pictures, laugh too much, and love like you've never been hurt because every sixty seconds you spend upset is a minute of happiness you'll never get back.

Play and prom

Dagene n gr s fort!

Jeg har playpratice hver dag denne uken (pluss lrdag), frem til klokka 8for bli klar til neste ukes performances, som vi har bde mandag, tirsdag, torsdag, fredag og lrdag. Dere har vel allered ftt med dere at jeg er en pirat? Arrr...arrr. Var bare idag hvor vi sluttet klokken 6, s jeg fikk endelig tid til vaske rommet mitt og ta the laundry (hva er det p norsk igjen..?).
Det gr ganske fint egentlig, til vre en utvekslingsstudent som m snakke gammel engelsk. Noe av det jeg skal si er: "De devil he den say, that throughout de land. De dead de be punished, by the devils own hand. And de damend souls wander, till they bore. The mark of scratches, and bites by the score." Ja, det meste er fra shakespear, s det forklarer alt. Det morsomte m vel vre at jeg fr vre sammen med andre og bli kjent med nye mennesker! Vi har forresten den beste direktren p mils avstand: Mr Ghormley, som er lreren min i Shakespear. Han er den aller beste (og han kan skrike ganske hyt)...



P sndag dro jeg til La Crosse for lete etter en kjole til prom som er i april. Det er da de fleste gr i snne stooore kjoler. Men det er juniors som gjr det + det er svindyrt. Jeg fant meg heldigvis en kjole som ikke var s dyr (dere fr vente se), men tok meg en tur innom en slags "bridalshop" hvor de hadde sinnsykt fine kjoler! Det var en jeg prvde som jeg ble helt forelsket i men den kostet... gjr dere klar... 515 dollar... Ughh. Det er bare for mye for bruke den en kveld, desverre.

Her er to av kjolene jeg prvde som jeg ble helt forelsket i, men ikke nok til betale over 400 dollar for :(



Basketball sesongen er ogs over n.... Kommer til savne coachen vr aller mest!! Neste og den aller siste sporten jeg skal vre med p her p North Crawford er track som begynner neste mandag. Ser frem til det!!

S jeg har som sagt vrt veldig opptatt med skole, trening og playet i det siste, s har vrt vanskelig oppdatert dere. Det snr forresten fortsatt her, og jeg ble fortalt at det har vrt Wisconsin's 4 kaldeste vinter i r. Yeyyy, sheldig er jeg!
Og jeg har ftt snappene dine pappa, du har vrt flink til knote deg frem til det uten meg:



N er vi i Mars og jeg har kun 3 mneder igjen her. Lengter hjem s klart, men vet at s fort jeg er hjemme, kommer jeg til ville dra tilbake... Man blir bare s forvirret nr man er p utveksling at det er ikke mulig. Ganske sikker p at jeg plutselig sitter p flyet som skal ta meg hjem til Norge, for tiden gr s utrolig fort. Det har sine fordeler og ulemper...



Peace out!

Days until...

Min uke i Hawaii

Aloha, GJR DERE KLAR FOR ET LANGT INNLEGG!!

Forrige lrdag reiste jeg til den Hawaiiske ya O'ahu gjennom BELO USA som arrangerer forskjellige turer for utvekslingsstudenter i USA. Jeg, Liv og Ludvig reiste sammen bort og det tok totalt 24 timer fra da vi reiste hjemmefra til vi kom til hotellet i Honolulu. Men hva kan man regne med nr man bor i Gays Mills, Wisconsin?


Flyet fra Chicago ble forsinket som resulterte i at vi ikke rakk flyet vrt i San Fransisco. Vi ble sittenede vente i et par timer, men jeg fant sushi, s skal ikke klage. Uansett, vi kom frem p hotellet rundt 9 lokal tid, lrdag kveld. Gikk rett til rommet mitt hvor jeg ble mtt av mine tre romkamerater som jeg aldri hadde mtt fr. Felicia fra Svergie, Irlin fra Norge og Geri fra Sveits. Kunne virkelig ikke bedt om bedre, og vi ble alle veldig godt kjent i lpet av uken og det var s trist mtte si hade den siste dagen.

Hadde forresten det fineste utsikten fra terrasen p rommet vrt!

SNDAG:
Frste dagen dro vi til stranda som ligger like ved hotellet vrt. Vi ble delt opp i grupper (for vi var totalt 105) men jeg brukte tiden frem til klokka 11 til sole meg og bade. Dette er ogs dagen jeg ble veldig solbrent. Senere dro jeg ut p en katamaran tur langs Waikiki Beach. Vi var veldig heldig med vret (som vi var alle dagene utenom fredag), og det var en fin opplevelse kunne se det vakre stedet + skilpadder!P ettermiddagen var det klart for surfing. Jeg hadde aldri gjort det fr men hadde sett veldig frem til det. Det er hvertfall ikke siste gang jeg skal gjre det, for n vet jeg jo teknikken.. selvom det var s sinnsykt slitsomt "ro" ut. Det var sikkert bare meg.



MANDAG:
Denne dagen var kanskje den lengste og mest slitsomme selvom vi fikk sett og opplevd mere enn hva jeg trudde var mulig p en dag. Etter frokosten klokka tok vi bussen til en regjerings bygning(som forresten er i serien Hawaii Five-0), og fikk se statuer av den gamle kongen og den gamle dronningen. P veien dit kjrte vi forbi en skole, og gjett hvem som gikk p skole der? Barack Obama!! Ble helt starstruck nr jeg hrte det.

Vi dro ogs til Dole plantasjen (der de dyrker ananas) hvor vi prvde vi ut en god "whip cream pineapple" dessert. Vi fikk ogs vite vrt hawaiiske navn p et armbnd. P mitt armbnd str det bare Aina fordi det er et ord i Hawaii som betyr land.

Neste stopp var Hawaii's North Shore. Det var en liten surfeby med masse kule butikker. Jeg, Liv og Felicia spiste p Kua'Aina (etter min foresprsel) hvor jeg hadde en avocado burger som lunsj. Men det var bare etter at jeg ikke hrte navnet mitt ble rop opp, s de kastet burgeren, ga meg tilbake pengene + jeg fikk en burger....Jeg beklager... Etter det dro vi videre til The Polonysian Culture Center hvor vi var resten av dagen. P kvelden hadde de et spennede show innehold masse kulturell dans og ild!

S p en dag fikk jeg se hvor Barack Obama ble fdt og hvor han gikk p skole. Jeg fikk se hvor Jack Johnson bor. Jeg fikk smake p en sinnsykt god ananas. Jeg inns at jeg ikke var helt vandt til varmen. Jeg lrte huladansen (egentlig ikke). Jeg fikk drikke fersk kokosmelk. Jeg lrte masse om den Hawaiiske kulturen. Jeg lrte hva navnet mitt betyr. Jeg spiste p en restarant som heter Aina +++.

TIRSDAG:
Som en liten "pause" fra den veldige slitsomme mandagen dro vi til en sinnsykt fin strand for slappe av. Det var ikke mange mennesker der s vi hadde den hvite sanden og det ble vannet neste helt for oss selv. Var vanskelig innse at jeg var p et ekte drmmested som mange bare ser p filmer. For det var beyond beautiful!P veien dit stoppet vi for se p utsikten over Honolulu, og p en whole foods butikk for kjpe inn lunsj.



ONSDAG:
Siden vi var delt opp i 4 grupper, var dette dagen hvor min gruppe skulle g hiking til Diamond Head. Det var veldig varmt, men det var verdt all svettinga. P toppen ble vi mtt av en fantastisk utsikt. Det var en nydelig og skyfri dag!

Dagens latter var vel kanskje at jeg mtte lpe med Felicia til forever21 for bytte en kjole. Jeg hadde nettopp dusjet og vi hadde en time p oss fr vi skulle ta bussen ut for spise med hele gruppen. Tok av skoene, og lp gjennom folkemengden som sikkert trudde vi lp fra noen. S hadde de selflgelig ikke kjolen inne, men vi fant en lignende en etter en stund. Slitene og svette klarte komme oss tilbake til hotellet 15 minutter fr bussen gikk. Jippi!

P kvelden dro vi p et kjpesenter for frst spise sammen p Bubba Gump Shrimp. Resten av kvelden fikk vi tid til shoppe!



TORSDAG:
Denne dagen dro vi til Pearl Harbor. Frst dro vi til USS Missouri for gjre litt frivillighetsarbeid, fr vi dro p The USS Arizona Memorial. Skal fortelle mere om det i et eget innlegg. Kan hvertfall si at det var veldig vanskelig holde tilbake trene nr man er p et slikt sted. Er veldig glad jeg fikk reise dit!

FREDAG:
Dette var den eneste dagen med drlig vr. Frst dro vi til Hanauma Bay for snorkle. Etter 20 minutter gikk jeg og Liv inn igjen og tok en times lur fr det begynte regne. P kvelden kjrte vi 2 timer med buss til Paradise Cove Luau, men som ble avlyst da vi kom. Vi fikk spise mat, men det var ikke vret til sitte ute s vi dro bowlet i stendfor. Det var egentlig veldig kjipt for jeg hadde sett veldig frem til festen p Paradise Cove. Men det er vel ikke bedre enn hva du gjr det til, ikke sant?

LRDAG:
Som en liten "avslutning" dro jeg, Liv og Geri til Starbucks hvor vi kjpte oss en large Java chip frappucino. Jeg gjorde ogs en last minute shopping selvom jeg viste at det var minimum med plass i kofferten min. S var det bare si hade til Hawaii for denne gang.Flyturen hjem gikk ganske greit bortsett fra at jeg fikk krampe i beinet i Chicago og at det var kaldt nr vi kom frem. Var faktisk s desperat at jeg kjpte meg en genser p flyplassen.

N har jeg brukt over 4 timer p skrive dette, s jeg hper for all del at dere likte det. DEDIKERT BLOGGER SA DU??

Dette erdefinitivt den beste uken i mitt livhittil. Jeg fikk se og oppleve s utrolig mye p kort tid, p et s fantastisk vakkert og varmt sted som Hawaii. Ble ogs kjent med to mennesker jeg allerede har planer om mte til sommeren. Og jeg har bare kjent dem i en uke? Vi skal tilbake til Hawaii senere, s var ikke s veldig trist reise. Det eneste triste var vel bare tanken p leksene jeg mtte gjre nr jeg kom tilbake til Gays Mills. Ville helt rlig enten bare forbli i Hawaii eller reise hjem til Norge. Men forhpentligvis gr de neste 4 mnedene ganske fort. Jeg har mye p timeplanen, og masse se frem til!

Takk til alle som gjorde denne turen uforglemmelig!
Mahalo ohana (thank you family)

Tilbake til Wisconsin

Etter en lang flyreise er jeg tilbake i Wisconsin. Fryser mere enn vanlig, har masse lekser ta igjen men s fort jeg fr tid skal jeg fortelle alt fra Hawaii turen min. Det er hvertfall den beste ferien jeg har vrt p til n, og det er ikke siste gang jeg reiser dit.

Aloha!

Hawaii next

We will be flying to Hawaii's most popular island, Oahu, the third largest of the islands. Oahu, appropriately named "The Gathering Place," is home to the state's capital, Honolulu, where over 85% of Hawaii's population currently lives.We will be staying in Waikiki, famous for its striking contrasts. From global chic to local crafts, haute cuisine to plate lunch, and surf lessons to lomi lomi, the island spirit of "Aloha" (love, peace, and diversity!) is truly alive in Waikiki.

We will explore Honolulu's history, including its rich Polynesian influence, the largest attack on the American Navy at Pearl Harbor, and the legendary North Shore, where the International Surfer's Competition takes place. We will also have the unique opportunity to hike the famous volcanic mountain, Diamond Head, and snorkel among the colorful fish in the beautiful, clear waters of the Pacific Ocean.

- BeloUSA

Palm trees
HANNALICIOUS Hanna Friberg
Hawaii - The big Island
hawaii

Flyet mitt reiser i morgen tidlig klokken 7 fra Milwaukee-Chigaco-San Fransisco-Honolulu, og det vil ta ca 15 timer totalt. Men s m vi kjre til Milwaukee ogs, som tar 3-4 timer.

Tidsforskjellen fra Hawaii og Norge tror jeg er 11 timer, er ikke det rart?

, klarer ikke vente!

- A

What is exchange?

As an exchangestudent you have to deal with mixed feelings all the time. You don't always know why, but small things can turn out to be the reason for your tears. I can have a good day or a good conversation - but only seconds later I can get this..happy..sad...unexplainable feeling inside which makes me cry.

I cried when I eat too much bread dough one time. I cried when I didn't get the ice cream that I wanted. I cried when my mom had to go to work. I cried when I broke my arm, jumping off the swing in 1st grade. I cried when we gave away our first dog. But after that, I rarely cried - I thought big girls didn't cry.This was before I went on exchange.

When I left Norway I didn't cry. I had so much to look forward to. So many things to be happy for. I said goodbye to my family but with a smile on my face even though I knew that if I didn't cry then, it would come later. Later as in when I would be thousands of miles away from home. Later as in when I woulnd't have the chance to hug my parents. Later as in whenever the tears chooses to come, without any control.

only exchange students will understand

Jennifer - Utbytesstudent USA 13/14 - JENNIFER, 96, GTEBORG, UTBYTESSTUDENT I USA 2013/2014

"Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.

Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.

Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.

Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you?re here and not back home. About how it?s going to be like once you come back home. How that girl is going to react when you see her again. About who?s hanging out where this weekend. At first who?s inviting you at all. And in the end where you?re supposed to go, when you?re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you.

Thinking about what?s right and what?s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you?re marks don?t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone?s place until midnight. Someone you didn?t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.

Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you?re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren?t worth your giving a damn. Those people you ignore.

And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.

Exchange is music. New music, weird music, cool music, music you will remember all your life as the soundtrack of your exchange. Music that will make you cry because all those lyrics express exactly how you feel, so far away. Music that will make you feel like you could take on the whole world. And it is music you make. With the most amazing musicians you?ve ever met. And it is site reading a thousand pages just to be part of the school band.

Exchange is uncomfortable. It?s feeling out of place, like a fifth wheel. It?s talking to people you don?t like. It?s trying to be nice all the time. It?s bugs.. and bears. It?s cold, freezing cold. It?s homesickness, it?s awkward silence and its feeling guilty because you didn?t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.

Exchange is great. It?s feeling the connection between you and your host parents grow. It?s knowing in which cupboard the peanut butter is. It?s meeting people from all over the world. It?s having a place to stay in almost every country of the world.

It?s cooking food from your home country and not messing up. It?s seeing beautiful landscapes that you never knew existed.

Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world.

Exchange is falling in love with this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.

Exchange is frustrating. Things you can?t do, things you don?t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse?

Exchange is understanding.

Exchange is unbelievable.

Exchange is not a year in your life. It?s a life in one year.

Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.

Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it?s also the worst. Without a doubt.

Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.

Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they?re from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year.

And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it?s trying to explain that to your parents.

Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It?s a turmoil of every emotion possible.

Exchange is everything. And exchange is something you can?t understand unless you?ve been through it."

- Uknown

In my opinion, this is probably the best description of exchange, ever written. It is all so true.But no one will ever truly understand - except from the brave exchange students.

Going on exchange is the best decision I've made despite new and challenging experiences.
Mom and dad home in Norway - I know it is hard for you to pay a lot of money to let your 17-year old daughter leave you for 10 months. But I am beyond grateful for the opportunity. Marla and Harry - if it wasn't for you, I wouldn't be here. You are two amazing people and I am so glad that I came to your family. Friends - I know it is hard to find real friends on exchange. Real friends to laugh and smile with. But I did and now I can't imagine a life without you.

Exchange student

- A

Hockeygame

P torsdag dro jeg og noen venner til Viroqua til en hockeygame. Om jeg ikke tar feil er den den frste ordentlige hockeykampen jeg har vrt p. Det var kjempegy og jeg hper vi kan reise flere ganger! Vi spiste frst p Culvers(favorittstedet) og dro s p Walmart for kjpe sm (u)nyttige ting. Jeg husket ta med kameraet mitt, s her kommer det noen bilder.


Vi hadde ikke skole p verken torsdag, fredag eller i dag (mandag), og det er stor sannsynlighet for at vi ikke har det i morgen heller. Det er bare fordi det er alt for kaldt for barna st vente p bussen fordi man kan f frostskader osv. Vi har ftt uvanlig mange "snowdays" i r som betyr at vi m enten g p skole senere nr vi egentlig skal ha fri, eller s m man vi g flere dager nr sommerferien egentlig begynner. Om de gjr det sistenevnte trenger ikke jeg ta det igjen, fordi seniors og utvekslingsstudenter slutter 1 uke tidligere p skolen nr vi har gradution (31 mai).

S har jeg forresten ftt mobil igjen!! Etter nesten 2 mneder uten, har jeg klart meg ganske bra. N drmmer jeg meg bare bort i Hawaii for om mindre enn 2 uker kommer jeg til vre der, og jeg gleder meg s utrolig masse!

Oppdatering fra Januar

Fikk mye fine tilbakemeldinger p det forrige innlegget jeg skrev, og m bare si at jeg setter veldig pris p det. Dere er s gode alle sammen

Denne uken har vi hatt finals. Det vil si at vi fr en prve p hver enkelt fag (Algebra1, Art, AP Lit, Psychology, American History, Shakespear som er fagene jeg har). Det som er litt morsomt er at det utgjr ikke s mye av karakteren + i noen fag fr vi lov ta med et ark hvor vi kan skrive hva vi vil p, som sier litt hvor vanskelig det er, haha.

I dag skulle jeg egentlig ha de to siste finalsene, Art og Algebra, men det var vist s kaldt at skolen ble cancelled. Etter min mening er det ikke s kaldt, men det var godt sove 5 timer ekstra. Det kjipe er at jeg hadde laget brownies og funnet frem "fine" klr for f 20 ekstra poeng i Art (only in America).



Har vrt veldig drlig p ta bilder i det siste, men skal begynne ta med kameraet mitt nr jeg gr ut. Har heller ikke oppdatert dere s utrolig mye, men skal prve gi en liten oppsummering fra de siste ukene.

Det har gtt mye i basketball, og vi har ca 2 kamper hver uke. Jeg har begynt trene p vektrommet p morningene sammen med Liv, Kylie og Lysianne. Da str vi opp rundt 5, er p skolen kl 6, trener i en time, dusjer, spiser og gr til frste time (crazy girls). Har vrt litt slitsomt noen ganger siden jeg ogs har basketball trening etter skolen, men jeg liker holde meg i form, og ha noe gjre.



N er det snart bare 2 uker til jeg reiser til Hawaii. Det er helt utrolig! Var veldig usikker p om jeg skulle dra fordi det kostet en del, men n er jeg glad jeg valgte dra. Blir godt komme vekk fra kulden i en uke. Jeg skal til Honolulu (Waikiki), og skal blant annet surfe, snorkle + myye mere. Har bestilt bikini fra Victoria's Secret hvor jeg ikke trengte betale toll (i motsetning til Norge), s klar er jeg. - M bare takke mamma og pappa som har vrt s snille la meg reise. Er s glad i dere!

hawaii | via Tumblr

S har jeg bestilt cap and gown for graduation som er 31 mai. Fr alts vre med p sermonien, og fr slutte en uke tidligere p skolen sammen med alle seniorene selvom jeg er junior. En ting er sikkert, jeg kommer hjem med en egen koffert med klr fra skolen.



I dag er en veldig god dag, vist du ser bortifra at jeg glemte tannbrste min p skolen, s har ikke ftt pussa tenna p over 1 dag :(

I kveld skal jeg til Viroqua for se p en hockeykamp, s har vi ikke skole i morgen, men vi har en basketballkamp. OG jeg har ftt lne en telefon av en veninne, s nr jeg fr kjpt tid kan jeg etter nesten 2 mneder endelig ringe og tekste! Fant ogs ut at i fjor mistet jeg 1 iPod (som jeg fikk igjen heldigvis), og mistet to mobiltelefoner som jeg aldri har funnet igjen. Hehe, lurer fortsatt p hvor de er i denne verden...

Ha en fin helg alle sammen!

- Aina

Er det ikke rart?

Har vrt litt usikker p om jeg skal poste dette innlegget i noen dager. Jeg vil gjerne dele "nedturene" mine, men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal kalle det som blir skrevet n. Dere m bare vite at jeg setter s utrolig stor pris p vre her, men det er ikke alltid s lett.

And I'm sad again. | via Tumblr

Er det ikke rart at jeg savner hverdagen i Norge. Det kunne hre p musikk p full volum p rommet mitt. Det bare kunne invitere venner over uten sprre om lov. Det bli med mamma p matbutikken eller beske mormor. Det ta en joggetur i skogen. Det ikke f skyldflelse for ha glemt vaske kjkkenbordet, eller for sove til klokken 12 p en lrdag. Ting jeg vanligvis ikke tenker over. Ting jeg ikke fr n, har tenkt over.

De sier at man skal fle seg hjemme p utveksling. Jeg gjr det, men det er ikke helt det samme. Det er en annderledes "hjemme".

Hjemme forbinder jeg med mamma og pappa. De er ikke her lengre. Hjemme forbinder jeg med frihet. Her m man gi beskjed bare man skal ut for hente posten. Det er ikke feil, det er bare annderledes - men det er fortsatt noe jeg ikke er vandt til. Selv etter 5 mneder.

Jeg kom hit for oppleve noe nytt, og frem til n klager jeg ikke p alt jeg har ftt oppleve. Jeg har det veldig bra generelt, men jeg m vel f lov til savne det stedet jeg virkelig ser p som hjemme: Norge. Det viser jo bare hvor bra jeg egentlig har det der. Og hva er ikke bedre? Det er tross alt hvor jeg har bodd de siste 17 rene, og hvor jeg kommer til bo resten av livet mitt (hvertfall n).

N har jeg s mye se frem til: Hawaii, 18 rsbursdagen min, reisehjem. Det er paradiset i seg selv, og jeg har aldri gledet meg s mye.

Jeg er halvveis i ret mitt n. Det er bde trist, men jeg er ogs en smule lettet. Ikke misforst: hadde jeg ikke dratt hit hadde jeg ikke satt pris p alt jeg gjr n: de sm hverdagslige tingene, og spessielt vennen og familien min. Det er jeg veldig glad for at jeg har innsett.

Noen dager er vanskeligere enn andre. Jeg kjemper hver eneste sekund, men vet at det er verdt det. Om ikke lenge er jeg hjemme.. Hjemme i Norge.

De frste dagene i USA var kanskje de verste i mitt liv, og samtidig de beste. Jeg fikk endelig begynt p eventyret mitt, men jeg mtte tilpasse meg alt fra ikke bo hjemme. Det var vanskeligere enn hva jeg forventet, og er ingenting lignende hva jeg har opplevd fr.

Jeg husker fortsatt de sm tankene som sa jeg mtte reise hjem de frste ukene. Jeg husker det s godt. Men jeg ville ikke gi opp s lett. Jeg har tross alt ventet s lenge p dette.

Ingenting er perfekt, heller ikke vi mennesker. Det ville bli nedturer, men samtidig s mange nye opplevelser som ikke mange fr. Jeg viste jeg var.. er...sterk, og n har jeg klart meg s langt at det er ingen tvil - Jeg klarer resten.

Siden tiden har gtt s fort som den har gjort vet jeg at plutselig vil jeg vre 1, 4, 10 r inn i fremtiden - og jeg vil savne bo her, i Gays Mills. S det sette pris p hver eneste sekund er veldig viktig.

N m dere ikke tro at jeg har det helt forferdelig her siden jeg skriver s mye positivt om reise hjem. Jeg vil bare f frem et poeng: borte er bra, men hjemme best.

Dette er et "liv i et r" og jeg lrer s mye. Jeg har ftt venner fra hele verden, jeg har ftt en fantastisk amerikansk familie for resten av livet, og jeg fr oppleve en helt ny og ukjent kultur - som er en del av opplevelsen.

Jeg angrer ikke et sekund p at jeg reiste i det hele tatt. Men helt rlig tror jeg at den beste delen er kunne komme tilbake p besk senere. Da lever du ikke under noen regler, og trenger heller ikke bekymre deg for skolearbeid.

Om 5 mneder forlater jeg venner og familie - for reise hjem til venner og familie. Er det ikke rart?

You can't change the past, but you can ruin the present by worrying about the future. | via Tumblr

Countdown

I dag har jeg vrt i USA i 139 dager.Tiden flyr s alt for fort. Er nesten halvveis i ret mitt (om en uke fra i dag faktisk) som jeg har sett frem til i s lang tid....

Om 25 dager er jeg p Hawaii! Reiser med Liv(Norge) og Ludvig(Svergie) og mter utvekslingsstudenter fra hele USA! Gleder meg til 1 uke med sol og varme, lengter virkelig etter det.

summertime

Om 61 dager er jeg 18 r!!!!!!!!!!!Klarer nesten ikke innse det. Er kanskje ikke en s big deal for mange av dere, men hele livet har jeg alltid trudd at det fylle 18 "aldri ville skje". Trudde jeg skulle vre barn for alltid, men n er det ikke lenge til jeg er myndig og til jeg kan f billappen.
Selflgelig, det suger litt ikke kunne blir 18 i Norge, for man kan ikke akkurat feire den p den norske mten. Men jeg er hjemme akkurat 3 mneder etter bursdagen min og har jo faktisk hele livet foran meg.

Om 153 dager er jeg hjemme i Norge.Nr jeg tenker p reise hjem kjenner jeg at jeg blir s glad inni meg. Jeg har det helt fantastisk her i USA, men herregud, det blir godt komme hjem til Norge. S er det sommerferie! Kommer til ta med meg s mange gode minner, selvom jeg kommer til savne vennene og familien min her.

Om 165 dager skal jeg p Hovefestivalen.En god ting med fylle 18 fr sommeren. Reiser med min bestevenn, Ada, og gleder meg til tilbringe tid med henne etter 10 mnd.

I det siste har vi hatt litt "drlig vr", s vi har ftt fri fra skolen i 2 dager + early release + avlyst alle basketballkamper. Jeg trudde amerikanere var tffe, og tok ting som det kommer. Men neida, det er vist farlig kjre til skolen i kulde og sn... Har ikke akkurat hatt noe i mot sove inn om morgningene, men det resulterer alltid i kjedsomhet og netflix titting.

Neste uke har vi finals p skolen, som jeg ikke ser veldig frem til. Men jeg tror det meste er mulitple choise(haha).... Ellers er det ikke mye som har skjedd. Har begynt trene p vektrommet p skolen p morningene. Vi snakker 6 om morningen. Sporty sa du?

Ogs har jeg funnet ut at jeg HATER kaffe med sukker i. Det er godt hver for seg, men sammen? sj.

Plutselig er du ikke her

Jeg hadde egentlig ingen plan om blogge i dag fordi jeg har lekser, men flte jeg mtte komme med noe viktig.

For ca 30 minutter fikk jeg vite at to unge jenter dde i en hesteulykke, ikke langt fra hvor jeg bor (i Norge). Det viste seg at en av dem gikk i korpset som jeg gikk i, og hun var bare 11 r, mens hun andre var 13. De hadde hele livet foran seg. Det er s ufattelig trist. (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149638)

Mange sa til meg at det var "farlig" dra til USA fordi det skjer s mye drap og ulykker her. Sannheten er, det er farlig leve. Du vet aldri nr dine siste sekunder er. bo i "trygge" Norge endrer ingenting. Utya er et ganske godt eksempel.

Helt rlig, s tenker jeg ofte p det n. Det verste som kan skje er at noen jeg kjenner plutselig ikke...er her lenger. At jeg ikke fr sagt hade fordi jeg er p andre siden av planeten. Jeg er s heldig fordi jeg har en fantastisk familie og supre venner hjemme, og jeg vet ikke om jeg hadde klart miste noen av dem.

Har ikke ord akkurat n. Alt jeg kan si er ta vare p hverandre, livet er skjrt. Grip dagen, for du vet aldri hva som skjer i morgen, eller hvem som vil vre til stedet. Kondolerer til familie og bekjente til de to hesteglade jentene. Mtte dere ri videre i himmelen

Baby it's cold outside

Ingen skole i morgen fordi det skal bli s kaldt. Klager ikke!

Men det blir faktisk veldig farlig g ut, s jeg tror de fleste(+meg) holder seg inne.

Amerikansk jul

Det er kanskje p tide fortelle dere om julen min fr jeg glemmer den selv...
Den 25 desember stod vi opp tidlig for pne pakker. Jeg ble veldig fornyd med hva jeg fikk (tangle teezer, gaverkort p Victoria's secret, klr osv). Etter det dro vi til Fennimore p familiebesk. Lover dere, huset var s stort og amerikansk! Spiste masse mat og spilte faktisk gavebingo. Nr man fikk bingo kunne man velge en gave av alle de ..30 som l p bordet, og det var mest tullegaver. Jeg kom hjem med et gaverkort p Subway, spe, godteri og kort. Senere p dagen dro vi til foreldrene til Harry hvor Mona og Anna var. Vi var alle veldig slitne, og gjorde ikke s mye annet enn ...spise. Haha.

Helt rlig s fltes det ikke ut som jul i det hele tatt, men det var gy oppleve en amerikansk versjon. Det er ingenting som norsk jul da, som er etter min mening mye bedre. Vi kler oss pent og har pinnekjtt. Her gjr de ingen av delene. Men vi hadde masse sn!!!

Det er s godt med ferie n, trenger lade opp til 6 mneder med skole. Jeg har ikke vrt s mye hjemme, har for det meste sovet over hos Lysianne (vi har ftt hekta p The American Horror Story) eller vrt med The O'Briens (=verdens herligste familie).

Merker at dette blogginnlegget ikke var s spennende. Er bare skikkelig sliten n, og blogglysten er ikke helt p topp. Beklager det. Jeg har en busy month ahead, med basketball, skole og teater. Usikker p nr jeg oppdaterer dere neste gang.

Fikk forresten pakken fra foreldrene mine i dag som innehold jarlsbergost, knekkebrd, sjokolade, underty (dere kjenner meg alt for godt, hater kjpe det selv), grt og diverse annet. Setter veldig pris p det, mamma og pappa + Kjetil. Kjempeglad i dere og savner dere masse.

24 desember

I dag skulle jeg gjerne vrt sammen med familien min p Rambjrg, spist pinnekjtt og klrabistappe. I steden sitter jeg p andre siden av jordkloden i Gays Mills, Wisconsin. I r blir julen annderledes. Den skal feires p den amerikanske mten hvor vi drar til kirken i kveld og pner gavene i morgen tidlig. Litt morsomt for det er det helt motsatte av hva vi vanligvis gjr.


Skal vre rlig si det har vrt en dag med litt mange blandede flelser. Jeg skypet med familien min som gjorde det nogelunde bedre. I fjor kunne jeg ikke gjre annet enn se frem til feire julen her. N er jeg her. Det er nesten tortur se alle snappene og alle bildene fra facebook og instagram. P utvekslingsgruppa p facebook var det en som sa "kunne nske jeg kunne gtt in dra hjemme, spist julemiddag og pnet gaver med familien. bare vre hjemme for noen f timer. ingenting slr jul med familien". Kunne si meg veldig enig i det...

Prver se p den positive siden: tiden gr fort og neste r kommer jeg til vre sammen med familien min. Og flere r etterp. Det er bare ett r og en jul her i Wisconsin, og derfor m jeg slutte tenke begynne oppleve. Jeg er jo heldig som fr denne muligheten!!

For dere som ikke er helt med, julen her i Amerika er vel en strre ting den 25 desember enn den er den 24. I morgen skal vi pne gavene, spise 3 store mltider(frokost, lunsj?, middag) og feire jul sammen med familien resten av dagen. Vertsfar sa at han hpet jeg var sulten fordi det skulle bli s mye mat at du ikke vil spise p flere dager. Er bare planlegge joggeturer og salat i tiden fremover!

De siste dagene har forresten vrt helt fantastiske. Jeg har gjort s mye med vennene mine her og vi har allerede planlagt nr vi skal mtes senere nr jeg har reist hjem. Tror at nr man er p utveksling er tiden "etterp" den beste. Da er det ingen regler og ingen skole. En ting er sikkert, kommer til savne dem en hel masse.





I gr var jeg innom en skandinavisk butikk i Westby (ca 40 min unna). Jeg, Liv, Mona og Lysianne lp til godterihylla og jeg brukte litt mere penger enn planlagt. Men jeg flte meg faktisk veldig stolt av vre nordmann da jeg var der. Fant blant annet marsipan, sjokolade, makrell i tomat, knekkebrd, lefser og pepperkaker! Jeg var med andre ord i paradis.



Ha en fortsatt god jul hvorenn du befinner deg i verden! :)

I guess it's christmas break already

Jeg sitter her med en kopp kakao, og forsker f litt julestemning ved hre p Kurt Nilsen.I dag skulle vi egentlig ha vr siste skoledag fr ferien, men det skulle vre en "partydag" hvor vi bare kunne g rundt spille spill, spise osv. Alle elevene s veldig frem til det, men i dag tidlig klokken 6 fortalte Marla meg at skolen ringte og sa den var avlyst pga sn/glatte veier..... Det ble alts min frste skalte "snowday", men hvorfor mtte det skje en dag de fleste ville p skolen? Vi skulle slutte klokka 1 og etter det skulle basketball laget mitt ha en egen liten fest fr vi skulle ha en hjemmekamp i kveld. Men n er ikke det sikkert heller. Veninnen min sa nettopp "Ja, her i Norge blir vi kastet ut i istid"..... Welcome to America.

P onsdagen var jeg p audition for the school theatre, som skal bli vist i midten av mars (basert p Shakespears The Merchant Of Venice). Mr.Ghormley, som er verdens beste lrer, oppfordret alle til prve, spessielt utvekslingsstudenene. Det blir veldig hektisk nr vi spiller basketball ogs, s vi kunne ikke f noen veldig store roller, men vi ville vre en del av det uansett. Auditionen gikk overraskende bra, og folk syntes jeg var flink. Det endte med at jeg fikk vre en pirat - som heter Aina (Kleina)!!! Jeg synes det er s kult! Som sagt s er det Mr.Ghormley som har skrevet om skuespillet fra orginalen, s kanskje han tenkte p meg nr han skulle komme opp med navn til karakterer? Who knows, men n har jeg hvertfall en rolle og jeg har et par replikker (som passer meg perfekt).

Untitled

Nr jeg ser p datoen desember 20s er det som at hjernen bare er for treig til ta det inn. Det er ikke mulig?N har jeg juleferie frem til 2 januar (nr begynner dere i Norge p skolen??) og da er det allerede 2014!!? I dag er det forresten kun 50 dager til jeg reiser til Hawaii med Liv! Det er virkelig noe se frem til!

Planene mine for ferien n er vel egentlig bare slappe av, se p julefilmer, spille sims(hehe), spise god norsk grt, st p skyter, ake? Vi fr se hva som skjer :)

Hva skal dere gjre i ferien?

Bildedryss

Here is a few pictures from the last 3 and a half months I've been in the US.






Here is just a short video from this weekend when I was in Dubuque with Liv, Anna, Mona and Bruna. We visited my host sister Courtney, and this is when we actually walked to the mall. Fast food chains is also very rare to see since we live in Gays Mills, so you can hear my reaction.
Les mer i arkivet September 2014 Juni 2014 Mai 2014

Aina. 18 r. Reiser p utveksling til USA skoleret 2013/2014 gjennom organisasjonen Explorius/CETUSA. Har du sprsml kan du kontakte meg p ainaram@online.no. Instagram
+ Legg til som venn










hits